Reidar Lindqvist til minne

Kjære Reidar!

Du var idrettens ansikt. Fotball var din idrett, men måten du febrilsk ønsket å følge alt av idrett i byen din – Ja, den var beundringsverdig! Du har gitt idretten i Vestfold en oppmerksomhet!

Håndball var idretten vi plaget deg med, men som du valgte å følge med argus øyne. Du var alltid så imøtekommende! «HANDS» var det først, før du plutselig satt der – og kommenterte våre hjemmekamper, fra stolen på øvre rad. En stol du risikerte sykemelding av. Kaffen klaget du heller aldri på. Selv ikke en stakkarslig pappkopp med semitemperert asfalt, kunne vippe deg vekk fra din idrettsentusiasme for idretten i Tønsberg.

Du stilte alltid opp! Selv på nyttårsaften, så stilte du opp for å lage sak for oss. Du dukket opp, og fikk verken kaffe eller noe å bite på. Allikevel laget du en sak som frontet lokalmiljøet i håndballen!

Det at du nå ikke er blant oss lenger – Ja, jeg vet ikke hvor vi skal verken begynne eller avslutte det, Reidar! Du var alltid der, og vil alltid være der. Du var sportsjournalisten vi alle har håpet på at skulle intervjue oss! Du var mannen som aldri sa «nei»!

Du var ballkunstneren som satte breddefotballen på kartet, og det for alvor! Sitatene som kommer fra både oss i håndballen, og fra dine tidligere kollegaer. Det er Intet annet enn flotte ord om deg, og det skulle vi så gjerne fått delt tydeligere med deg!

Men mest av alt; ditt glade vesen, Reidar! Det vil alltid bli husket, og du vil alltid bli savnet!

På vegne av hele Flint Tønsberg Håndball, går våre tanker og dypeste medfølelse til hans aller nærmeste.

På vegne av Flint Tønsberg, Stian F Andersen