Storseier over Runar

Første gangen vi møtte Runar i 2. div i årets sesong, fikk vi så hatten passet. De var bedre enn oss på alle punkter. Runar er et nogenlunde likt sammensatt lag som Flint 2, med mange dyktige 92 og 93 spillere samt at de har hatt en flott målvakt i Solveig Gokstad som stenge buret i forrige kamp. Derfor var det en litt revansjesugen gjeng som entret parketten i Runarhallen i går.

Vi satte standarden fra start med tøft, høyt forsvar, og raske kontringer. I første omgang ble det endel tekniske feil på grunn av at vi ikke het klarte å justere tempoet, som gjorde at Runar ledet i starten, men sakte men sikkert fikk vi tatt grep om kampen. Og Emilie Bakkes siste scoring til 16-14 ga bud om hva som skulle komme.

2. omgang er nok det sterkeste vi har sett av Flint 2. Runar er tross alt et topplag, men med det forsvaret og målvaktsspillet vi viste, var de sjanseløse. Og Stine Bjønnes fikk æren av å toppe kampen med en straffescoring, når tiden var ute, slik at sluttresultatet ble hele 36-25.

I dag må jeg berømme Kristiane Stormoen for en fantastisk kamp. Nesten prikkfritt bakover, samt vilje og dyktighet i ankomst. Når vi legger til at hun spilte like godt både som midtbakspiller som venstre bakspiller, så gjorde det henne til kampens store spiller. Rett bak kom Marthe Holand Pettersen. Etter en litt rufsete start på kampen kom varmen i armen og spillegleden. Og sjelden har jeg sett Marthe ha et sånt spillehumør som i 2. omg. Hvis hun fortsetter slik, er veien kort opp til elitelaget. Gøy!

I gjen så var det laget som sto frem. Og jeg kan ikke få fullrost Anna Wisløff og Henriette Jarneid nok i deres iherdige arbeid. De spiller stort sett 60 minutter, og leverer nesten alltid patent. I går kan vi også plusse på en supergod Hilde Kamperud i mål. Det ser ut som om hun nå har blitt både jevnere og mer bestemt i sine utfall og vurderinger. I tillegg til disse så er det gøy å se at spillere som får oppgaver de får tildelt av trener, takler dette. Jeg legger til både Emilie Bakke og Stine Bjønnes som i gårsdagens kamp hadde rollen som «poteter» 😉

Ellers så var denne kampen spesiell på flere måter. Bortsatt fra at treneren alltid liker å vinne på sin gamle hjemmebane, så var det sesongens siste for Mari Liten Myhre og Renee Ellefsen. Og dette har ingen ting med at treneren er misfornøyd med dem, tvert i mot, men de drar nå ut i verden for resten av sesongen. Mari blir å se på Manhatten eller i Central Park, lett nippende på en «Americano to Go», hvor hun skal studere. Renee blir globetrotter på heltid i noen måneder, og man skal ikke se bort i fra at hun sender bilder fra fjerne strøk med en og annen forfriskning i hånden, og sol i bakgrunnen. God tur til dere begge, og takk for innsatsen så langt. Kos dere masse og kom tilbake til Flint når dere vender nesen hjemover 🙂

Bulle